Verdensdagen for interaksjonsdesign – 29. september

Sigrun Lurås, Interaksjonsdesigner og designforsker
28. september 2020

For å få økt oppmerksomhet rundt viktige tema markeres dager verden over. Det finnes egne dager for alt fra tuberkulose til pressefrihet. Til og med glede og vafler har fått sine egne dager. Men visste du at verdensdagen for interaksjonsdesign markeres i september hvert år?

«Interaksjons-hva-for-no’»?

Det er ikke kjent for alle hva en interaksjonsdesigner er og hva interaksjonsdesignere gjør. Vi interaksjonsdesignere har gjerne våre egne måter å forklare hva vi jobber med når vi får spørsmålet «hva gjør du». Enten vi sier at vi jobber med å definere atferden til systemer som mennesker kan samhandle med, at vi gjør ting på data forståelig eller at vi er de som sørger for at en ikke river seg i håret når en skal gjøre noe på nett. Enkelt kan vi si at interaksjonsdesign handler om å lage brukervennlige digitale løsninger. Løsninger som er tilpasset behovene til de som skal bruke dem. Vi sier gjerne at løsningen gir en god brukeropplevelse (UX).

For å lage slike løsninger, må vi ha en dyp forståelse av brukerne og hvem de er. Derfor er brukersentrert design (populært kalt «design thinking») fundamentalt for interaksjonsdesignere. I en brukersentrert designprosess involverer vi brukerne av et system tidlig og ofte, for å forstå deres behov. Vi gjør intervjuer, observasjoner og samskapings-workshoper. Vi inviterer også brukere til å være med å evaluere løsningene våre i brukertester.

Ikke alle som jobber med dette kaller seg interaksjonsdesignere. Begynte de i jobben rundt år 2000, kan det hende de sier at de er informasjonsarkitekter. Noen år senere ble begrepet UX-designer mye brukt. Den siste tida er det mange som designer digitale tjenester som kaller seg for produktdesignere. Men begrepet interaksjonsdesign har vært i bruk i over 30 år og står seg fortsatt godt.

Et fag med historiske røtter

«Interaction design» ble introdusert på 1980-tallet av industridesigneren Bill Moggridge. Moggridge var ingen lettvekter i designmiljøet. Han startet det berømte designbyrået IDEO og var blant annet designeren bak verdens første laptop, GRiD Compass. Interaksjonsdesign beskrev han som

the equivalent of industrial design but in software rather than three-dimensional objects. Like industrial design, the discipline would be concerned with subjective and qualitative values, would start from the needs and desires of the people who use a product or service, and strive to create designs that would give aesthetic pleasure as well as lasting satisfaction and enjoyment. (Moggridge, 2007)

Samtidig som behovet for en egen designdisiplin som spesialiserte seg på digitale produkter hadde dukket opp blant tradisjonelle designere, hadde informatikere også sett behovet for å få mer kunnskap om menneskelige faktorer i utviklingen av datasystemer. De utviklet et nytt fagfelt menneske-maskin-interaksjon (human- computer interaction/HCI) med ett bein i samfunnsvitenskapen og ett i informatikken. Formålet var i første omgang å sørge for at brukere kunne utføre oppgaver ved datamaskinen mest mulig effektivt.

Mens interaksjonsdesign hadde sitt utspring fra designpraksis og var orientert mot å skape gode løsninger gjennom iterative skisseprosesser og prototyping, var HCI fundamentert i akademia med et fokus på teori og skape kunnskap med bruk av den vitenskapelige metode. Brukertesting er et eksempel på en viktig metode som kommer fra HCI.

I dag har de to fagene mer eller mindre smeltet sammen, og som praktiserende interaksjonsdesignere bruker vi verktøy fra begge leire. Vi låner metoder fra samfunnsvitenskapen for å lære om brukerne og deres behov. Vi skisser og prototyper gjennom hele designprosessen for å få kunnskap om mulighetsrommet og hva som kan være en god løsning. Og vi brukertester tidlig og ofte for å få tilbakemelding fra reelle brukere på om designforslagene våre funker.

Bra for brukeren, bra for business

Interaksjonsdesign handler ikke bare om å være brukerens advokat. Allerede da industridesign ble en disiplin under industrialiseringen på 1800-tallets, hadde designere jobbet med å balansere forretningsmål med brukerbehov og estetikk. På samme måte balanserer interaksjonsdesignere de overordnede målene for løsningen de designer med brukernes behov. Og det har vist seg å være god butikk!

McKinsey gjorde en undersøkelse av 300 bedrifter over en 5-års periode, og konkluderte med at bedrifter som investerte i design hadde en årlig vekst som var tre ganger så høy som gjennomsnittet i sin bransje. Design og arkitektur Norge (DOGA) fant i en undersøkelse at 67 prosent av lederne i 332 virksomheter mente at design ville bidra til å styrke bedriftens resultat de neste fem årene.

Design og bærekraft

Temaet for verdensdagen for interaksjonsdesign i år er kultur og bærekraft. Initiativtakerne oppfordrer designere verden over til å tenke på hvordan de gjennom sitt arbeide kan bidra til en kulturendring som tar verden i en mer bærekraftig retning. Siden interaksjonsdesign handler om å forstå og forme brukeratferd, er vi i en unik situasjon i så måte: Hvordan vi designer noe, påvirker brukernes handlinger, som igjen kan påvirke hvordan de tenker.

De senere årene har det vært mye diskusjoner blant interaksjonsdesignere om vårt moralske ansvar og hva vi bruker våre ferdigheter til. I det siste har disse temaene også blitt aktualisert utenfor designmiljøet. Netflix-dokumentaren The Social Dilemma beskriver for eksempel hvordan utformingen av sosiale medier påvirker våre handlinger på et fundamentalt plan. Elementer som «like»-knappen, notifikasjoner og uendelig skroll har ført til konsekvenser de som laget det ikke kunne se for seg da de satt ved tegnebordet. Folk blir avhengige, og andelen unge med angst og depresjon har gått rett i været (Newport, 2019).

Men hva hvis vi brukte kraften i interaksjonsdesign til å bidra til å dra verden i en mer positiv retning?

Et første skritt er å ha rammebetingelser som muliggjør en god designprosess i utgangspunktet. Lager vi tjenester som er tilpasset brukernes behov, får vi bedre løsninger og mer fornøyde og lojale brukere. Det handler også om intensjonen vi tar med oss inn i designarbeidet. Hvis tankesettet vårt er å skape noe bærekraftig, øker også sannsynligheten for at løsningen blir mer bærekraftig.

I Egde er vi åtte personer som jobber med interaksjonsdesign i faggruppen for Brukeropplevelse og design. Årets dag for interaksjonsdesign skal vi bruke til å reflektere over hva vi kan gjøre for å få verden i en litt mer bærekraftig retning.

Referanser

  • Tlf: 37 80 00 00

  • Org.nr: 917 081 859