I november deltok to av våre nysgjerrige egder, Benjamin Gutierrez Børresen og Thomas Brossamain på den årlige konferansen for tilgjengelighet; “Funkas tilgjengelighetsdager”. Konferansen skulle vært arrangert i april i Stockholm, men grunnet omstendighetene rundt Covid-19 ble det utsatt noen måneder og omgjort til en heldigital konferanse.
Gjennom to dager fikk vi lære om hvordan Egde og andre bedrifter kan bli bedre på å gjøre innhold på nett tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Konferansen hadde besøk av eksperter fra hele verden, som snakket om standarder, utfordringer og erfaringer innen informasjonstilgjengelighet.
Hva menes egentlig med tilgjengelighet? Universell utforming handler om hvordan vi utformer og tilrettelegger samfunnet for at alle skal ha mulighet til aktivt å delta. Det omfatter bygg, produkter og tjenester. De skal være tilgjengelige og mulig å bruke for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå. Dette gjelder også i den digitale verden. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har 20% av Norges befolkning (over 1 million!) en eller annen form for varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Disse kategoriseres innen syn, hørsel, motorikk og kognitiv evne, og kan skape utfordringer i bruk av digitale løsninger.
Det finnes mange forskjellige funksjonsnedsettelser i samfunnet, noen har det hele livet, mens andre har funksjonsnedsettelser for en kort periode. Eksempler er:
I 2016 etablerte EU et direktiv, WCAG (Web Content Accessibility Guidelines), som krever at innhold på internett skal tilgjengeliggjøres for alle.
Tilbake til konferansen: Ettersom konferansen ble utsatt og ble holdt digitalt, sørget arrangøren for at arrangementet ble tilgjengeliggjort for alle med underteksting i sanntid, tegnspråk og oversettelse til engelsk. Funka skal ha ekstra skryt for en vel gjennomført og universelt utformet digitalt arrangement!
Her er vår opplevelse over disse to spennende dagene:
Funka hadde fått mange interessante foredragsholdere, gjennom korte sesjoner hørte vi flere perspektiver fra forskjellige aktører og myndigheter. Alle disse jobber med universell utforming i det daglige, og vi vil trekke frem det vi syntes var mest interessant:
[1]International Association of Accessibility Professionals
[2]Web Content Accessibility Guidelines
Fremgangen til implementering av WCAG kravene er ganske ulik fra land til land innen EU per idag.
Forståelse av EU direktivet er utfordrende generelt og jobben med å gjør eksisterende nettsider universelt utformet, har tatt allerede mye tid. Kultur, språk, administrasjon og kommunikasjon har begrenset flere land ved overvåking og evaluering av nettløsninger. For å følge et minimum antall krav fra direktivet har noen administrasjoner satt ned deres forventinger som kreves for å kunne si man er universelt utformet. Dette er gjort, slik at innføring av kravene skal være gjennomførbare for bedrifter innenfor tidsfristen.
Selv om direktivet kun gjelder EU-land, har mange andre land, som Norge allerede etablert tiltak for å sikre at de meste besøkte nettsidene er universelt utformet. Et viktig tiltak fra Uutilsynet har vært å gi dagsbøter til virksomheter som ikke klarer å tilrettelegge nettløsningene sine innen 1.1.2021.
Mange var enig i at suksesskriterier fra WCAG 2.1 burde bli harmonisert og det burde komme tydeligere krav ved neste versjon, WCAG 2.2, sommeren 2021.
Universell utforming gjelder alle, og mange av de produktene vi bruker i dag er universelt utformet. Selskaper som Apple eller Facebook, har stort fokus på at sine produkter og teknologier tilgjengeliggjør innhold bedre og bedre. Eksempler på dette er:
Kanskje det er noen av disse du bruker allerede i dag, selv om du ikke har funksjonsnedsettelser? Universell utforming gjelder også infrastruktur som veier, bygninger, automater og så videre, det er overalt rundt oss.
Produkter og tjenester blir ikke universelt utformet uten tilstrekkelig testing. Mange verktøy bidrar til å simulere nedsatte funksjonsevner og detektere avvik mot WCAG sine krav i digitale løsninger. Disse verktøyene kan blant annet avdekke:
Disse verktøyene er gjerne utvidelser i nettlesere (søk på Accessibility og se hvilke utvidelser du kan laste ned). Men verktøy finner ikke alle feil. Innsats fra mennesker som er eksperter, samt ekte brukere, er verdifullt og nødvendig for å gjøre løsninger tilgjengelige for alle.
Selv om verktøyet ditt tilsier at løsningen din er innenfor kravene, betyr ikke det at den er brukbar. Og selv om du mener produktet ditt er brukbart, betyr ikke det at alle kan bruke det.
Det var flere viktig punkter som ble tatt opp flere ganger i konferansen for å gjøre løsninger tilgjengelig:
Mennesker med funksjonsnedsettelser er lojale til applikasjoner som passer på tilgjengelighet. De har penger å bruke og betaler skatt som alle andre. De representerer 20% av befolkningen som er potensielle kunder. Det er verdt å bruke tid på universell utforming.
Mange drømmer om et mer inkluderende samfunn, med bedre oppmerksomhet på at alle har rett informasjonstilgjengelighet, uavhengig av sine funksjonshemminger. En verden der ingen klager på manglende tilgjengelighet og alle skulle jobbe likt med informasjon selv om sine behov.
Konferansen ble avsluttet med en interessant tale fra en konsulent innen universell utforming fra soloppgangens land. I Japan må universelt utformet nettsteder skapes uansett. Universell utforming og nettsteder hører sammen. Her er foredragsholderens 10 tips til et tilgjengelig nettsted, hentet fra presentasjonen hans:
Funka er en helhetsleverandør innen universell utforming som jobber med internett, fysisk miljø, automater, kundebehandling og kommunikasjon, interne system, tegninger, apper og alt annet som mennesker skal bruke eller møte.
Funka har arrangert “Funka tilgjengelighetsdager” helt siden 2009 og er i dag Nord-Europas største konferanse om universell utforming.
Se programmet for årets konferanse her: https://www.funka.com/no/vi-tilbyr/funkas-tilgjengelighetsdager/program-2020/
Vil du lære mer om universell utforming? Les vårt blogginnlegg fra tidligere i år: https://egde.no/aktuelt/et-samfunn-uten-digitale-barrierer