Universell utforming – Hvordan kan vi skape et samfunn uten digitale barrierer?

Illustrasjon: Christoffer Arendt Aune.

Har din virksomhet IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten? Forskriften om universell utforming av IKT krever at disse skal være universelt utformet innen 1.januar 2021.

Universell utforming handler om hvordan vi utformer og tilrettelegger samfunnet for at alle skal ha mulighet til aktivt å delta. Det omfatter bygg, produkter og tjenester. De skal være tilgjengelige og mulig å bruke for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå. Dette gjelder også i den digitale verden. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har 20% av Norges befolkning (over 1 million!) en eller annen form for varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Disse kategoriseres innen syn, hørsel, motorikk og kognitiv evne, og kan skape utfordringer i bruk av digitale løsninger.

Video: Universell utforming av IKT på 2 minutter.

Både private og offentlige bedrifter, lag og organisasjoner må følge regelverket. Reglene gjelder for virksomheter som har et nettsted, applikasjon eller automat (IKT-løsning) som:

• er rettet mot innbyggere eller kunder i Norge
• blir brukt til å informere eller tilby tjenester
• er ny eller vesentlig oppgradert etter 1. juli 2014

Svarer du ja på disse punktene, gjelder reglene også for din virksomhet. De gjelder uansett antall ansatte, omsetning og organisasjonsform. Det finnes derimot noen unntak som ikke omfattes av reglene; virksomhetsinterne systemer som saksbehandlingssystemer, publiseringsløsninger, intranett og systemer for tidsregistrering og reiseregninger.

Hvorfor lovfestede krav?

Dersom digitale løsninger ikke er universelt utformet, klarer ikke personer med nedsatt funksjonsevne å bruke dem. Det påvirker brukeropplevelsen i stor grad. På den måten ekskluderes en stor gruppe mennesker, kundemassen reduseres, og risikoen for dårlig omdømme øker.

De lovfestede kravene er forankret i Likestilling- og diskrimineringsloven, og skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Dessverre er det fortsatt store mangler, selv hos store og samfunnskritiske aktører. Mange virksomheter diskriminerer en stor gruppe mennesker uten selv å være klar over det. Det er ingen tjent med. Hvordan kan vi så skape et samfunn uten digitale barrierer?

Digitalisering og universell utforming hører sammen

Digitalisering og universell utforming hører sammen. Gjennom universelt utformede digitale løsninger får befolkningen enklere tilgang til informasjon og tjenester og kan i større grad bedrive selvbetjening. Det gjør hverdagen enklere og mer effektiv, og man sparer både tid og penger. Google belønner også universelt utformede nettsider gjennom økt synlighet. Jo mer brukervennlig, jo høyere opp kommer den i søketreff. Universelt utformede digitale løsninger har ryddig kode som følger etablerte standarder, design med god lesbarhet, kontrast og prioritering, samt prioritert innhold med et godt og tydelig språk.

Bedre brukeropplevelse for alle

Universell utforming bedrer hele brukeropplevelsen for alle, uansett om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke. Man kan være sliten og uopplagt, ha det travelt og gjøre flere ting på samme tid, slik at det på den måten går utover funksjonsevnen. Vi må heller ikke glemme de som ikke har norsk som førstespråk og den eldre generasjonen som ikke har like sterk digital kompetanse som de unge.

Digitaliseringsdirektoratet beskriver universelt utformede digitale løsninger som:

• Mer inkluderende – Fordi: God informasjonsstruktur, enkel navigasjon og standardisert kode gjør det enklere for alle.
• Enklere å bruke – Fordi: Nesten 1 million av oss opplever utfordringer når vi er på nettet.
• Mer mobiltilpasset – Fordi: Tilpasser du sidene med store knapper og god kontrast for svaksynte f.eks, fungerer det̊ bra for alle, også på liten mobilskjerm.
• Synlige for Google – Fordi: Følger du standardene, blir du mer synlig for Google.
• Mer lønnsomme for deg – Fordi: Løsninger som fungerer for alle, gir økt omsetning og du sparer kostnader ved at færre møter opp i skranken eller ringer kundeservice.

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med IKT-løsninger, både i offentlig og privat sektor. Dersom kravene ikke er oppfylt innen fristen, har tilsynet to reaksjonsformer:

• Pålegg om retting
• Tvangsmulkt (dagbøter)

Det sendes ut brev med pålegg om retting. Feilene blir beskrevet, og det settes frist for retting. Tvangsmulkt er aktuelt dersom det ikke vises vilje til å rette feil. Blir det ikke gjort innen ny frist, får virksomhetene dagbøter. Bøtenes størrelse skal være slik at det ikke skal lønne seg å la være.

Hvordan komme i gang med universell utforming?

Digitaliseringsdirektoratet tilbyr gratis e-læringskurs med innføring i universell utforming. Kursene gir svar på hvorfor du og din virksomhet må ha fokus på det, og er en praktisk veiledning. Dette er et godt sted å starte.

Video: En introduksjon til universell utforming av IKT. Videoen går gjennom 24 konkrete tips.

Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold er beskrevet i standarden WCAG 2.0. Standarden er bygd opp av 4 prinsipper, som understøttes av 12 retningslinjer og 61 testbare suksesskriterier. Det stilles krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 suksesskriterier. Standarden og løsningsforslag finner du hos Digitaliseringsdirektoratet.

Hvor godt universelt utformet er din virksomhets IKT-løsning?

Her er en liste over syv typiske mangler, men som det heldigvis er enkelt å gjøre noe med:

1. Zooming: Forstørr innholdet til minst 200%. Er innholdet og funksjonaliteten den samme?
2. Navigering med tastatur: Naviger gjennom løsningen kun med tabulatortasten. Fungerer det, og kan du se hvor du er til enhver tid?
3. Lenker: Er det visuelt identifiserbart at det er lenker? Har lenketeksten et tydelig mål? Unngå å skrive bare «Les mer.» Lag en beskrivelse. Da blir det enklere også for de som har lese- og skrivevansker eller de som er blinde å bruke hjelpemidler (for eksempel skjermleser).
4. Overskrifter og lister: All tekst bør være tydelig strukturert. Unngå å bruke store bokstaver eller fet skrift, bruk heller H1, H2, H3 etc.
5. Videoer: Skal helst være tekstet, ellers må det finnes et tekstalternativ.
6. Bilder: Det skal være et tekstlig alternativ som beskriver bildet. Husk at ikke alle kan se bilder.
7. Klart språk: Klarspråk er ikke del av minstekravene i dag, men det er lurt å skrive enkelt og forståelig. Les mer om klarspråk hos Språkrådet.

Regelverk og veiledninger finner du hos Digitaliseringsdirektoratet.

“Nødvendig for noen, bra for alle!”

Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle! Det er med på å skape løsninger som er enklere å bruke for alle, uavhengig av om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke. Det øker blant annet sjansene for å få større nedslagsfelt, flere kunder, beholde eksisterende kunder, bli mer synlig på Google og få et godt omdømme. En bedre brukeropplevelse gir fornøyde kunder, og fornøyde kunder er mer lojale. Med andre ord en vinn-vinn situasjon!

Innen 1.januar 2021 må IKT-løsninger i Norge oppfylle de lovfestede krav til universell utforming. Er din virksomhet klar?

Kanskje trenger din virksomhet rådgivning eller hjelp med design og utvikling som ivaretar myndighetenes krav til universell utforming? Kontakt gjerne oss i Egde Consulting for en prat!