Siden prosjektet har uvanlig mange interessenter både i og utenfor organisasjonen, startet vi med en interessentanalyse. Vi gikk deretter i gang med en behovskartlegging, der vi gjennom intervjuer avdekket hvilke data både statsforvaltere, styringsetater og STAF har behov for, og hvorfor.
Som en del av kartleggingen dokumenterte vi aktører, prosesser, informasjon, grensesnitt og systemer som er relevante, i en ArchiMate-modell. Siden brukte vi denne som dokumentasjon i utviklingen av datavarehuset og selvbetjeningsløsningen.
Da kartleggingen var fullført, utarbeidet vi en teknisk løsningsbeskrivelse for datavarehuset, det åpne API-et og selvbetjeningsløsningen.
Etter at den digitale plattformen med datavarehus og åpent API var implementert, startet arbeidet med å lage selvbetjeningsløsningen. Gjennom innsiktarbeid, workshoper og dybdeintervjuer lagde tjenestedesignerne våre et konsept for selvbetjening som viste både fremtidsvisjonen og minimumsproduktet (MVP). Det var dette konseptet vi deretter utviklet.
Tidligere har de ti statsforvalterne selv måttet samle inn data og bearbeide dem, uten sentral systemstøtte. Med denne løsningen på plass hentes nå relevante data som kan brukes av alle statsforvalterne. Gjennom datavarehusets API kan også konsumenter hente data med samme felles datamodell. Der man tidligere måtte gjennomføre et manuelt arbeid for hvert offentlige register for hver statsforvalter, kan dataene nå hentes inn «med et tastetrykk». Dette har muliggjort nye løsninger som Kommunebilde, et viktig fagsystem i statsforvalterens dialog med kommunene.
Selvbetjeningsløsningen gjør at brukerne kan se hvilke data som er tilgjengelig, og eksportere disse i et format som passer med fagområdene.
