Test om idéen din holder vann – med en fire dagers designsprint 

Du trenger ikke vente i månedsvis på utvikling før du vet om ideen din fungerer. Med en designsprint tester vi hvordan produktet eller tjenesten din oppleves av reelle brukere

Prototyper er et velkjent begrep i mange bransjer. En prototype kan fort spare deg for dyre strafferunder, og det er derfor designsprinten er funnet opp.

Kall det gjerne en generalprøve.

Historiene om gründere som har svidd av store deler av tilskuddet sitt på utvikling av komplekse digitale løsninger er dessverre for mange. Like mange fortellinger finnes om etablerte virksomheter som må skrinlegge løsningene sine fordi de enten er utdatert før de ble lansert, eller fordi ett eller annet ikke traff brukerne hjemme.

Realitetsorientering på fire dager

En designsprint har mye for seg, enten du jobber med tjenester eller produkter.

Glem langdryge diskusjoner, seige identitetsprosesser og sårbarhets- og risikoanalyser for en stund. La heller idéen gå live gjennom en fire dagers effektiv «sprint».

Det er gode muligheter for at dere oppnår læring og ny kunnskap – som kan være uvurderlig for videreutviklingen av din idé.

Når designsprinten er gjennomført vil du sitte med verdifulle data som kan tas med inn i raffineringsprosessen, utvelgelsen og alle veivalg som skal tas på veien mot en endelig ferdigstilling.

«We had something in mind, but the user testing revealed that it was not the right product. However, we now have a better understanding of what our customers require.»

– sprintdeltaker, flyselskap

Du tester ut idéene dine i praksis, for å si det kort. Det betyr at du rekker å generere ideer, lage en prototype og teste prototypen på ekte brukere i løpet av fire dager.

Hva skjer i en sprint?

• Dag 1 – Definering av scope og idégenerering. Vi velger ut hvilken del av problemet vi skal løse – hva er viktigst å finne ut av? Hva er det vi er mest usikre på?
• Dag 2 – Vi isolerer den eller de beste idéene og strukturerer dem opp i et storyboard – som danner grunnlag for prototypen.
• Dag 3 – Vi lager en prototype. Man kan prototype både digitale og fysiske tjenester, eller fysiske produkter.
• Dag 4 – Testing av prototypen på de som er i målgruppen for produktet eller tjenesten.

Figur: Oversikt over hva som skjer i en design sprint

Konkret hva som skjer dag for dag, er definert i en «grunnoppskrift» basert på hundrevis av sprinter med prøving og feiling. Oppskriften hjelper oss også å styre tidsbruken på en optimal måte. Det finnes faktisk enegen klokke kalt «time timer» for å holde styr på tiden underveis – anbefales!

Hva får du ut av en designsprint?

Gjennom prosessen får du kunnskap om hvordan tjenesten eller produktet ditt oppleves av de som faktisk skal bruke det. Ved å lage en prototype, får du reelle tilbakemeldinger før du har utviklet noe som helst.

Det vil koste deg minimalt sammenlignet med utgiften man påføres dersom man feiler etter å ha lansert i full bredde. Dermed kan det kanskje være verdt å sette av noen effektive arbeidsdager for å sjekke om du er på rett spor.

«The most essential thing I learned from today’s customer interview is that if we had done what we had planned, we would have done the company a disservice.»

– sprintdeltaker, flyselskap

«Siste dagen med brukertesting var veldig givende! Note to self: Dette burde vi gjøre mye oftere.»

 – sprintdeltaker, reiselivsaktør

Når passer det å kjøre en designsprint?

Først og fremst må du ha identifisert hva du ønsker å løse. Når du har en tydelig problemstilling, stiller du deg følgende spørsmål:

1. Er utfordringen stor nok til at du kan forsvare at 5-7 mennesker setter av tid til å jobbe med det i fire dager?

1. Er timingen riktig?

En designsprint egner seg godt hvis det som skal løses er viktig, komplekst, uoversiktlig eller har hengt over deg lenge, uten at det er løst.

«Vi har mange gode ideer i banken, og har snakket om ulike løsninger i mange år…»

– sprintdeltaker, Sparebank

Sørg for tid og motivasjon

Å jobbe med en enkelt problemstilling fire dager i strekk, er en luksus vi sjelden får mulighet til. For å få folk til å jobbe dedikert i dette tidsrommet, må de derfor kjenne på at dette er viktig og meningsfylt.

Du trenger blant annet en beslutningstaker i din organisasjon med på laget. Siden tid kan være en begrenset ressurs, kan det være lurt å delegere myndighet til en stedfortreder.

Når det gjelder timing, er det to ting å tenke på. Har du nok tid til å forberede sprinten? Hvis du aldri har gjort det før, kan det være greit å ha 1-2 uker til forberedelse. En vellykket sprint krever nemlig at du er 100 % forberedt.

Når startskuddet går, er det ingen rom for slack. Du må ha en detaljert kjøreplan minutt for minutt. Samtidig må verktøyene for å komme ut av dødfødte diskusjoner ligge langt fremme i pannebrasken.  

Det andre du må tenke på er evaluering. Hva skjer etter sprinten? Hvem skal holde i dette videre og har de satt av tid? Det er helt bortkastet å kjøre en sprint som dør uka etter.

Hvem trenger du på laget?

Du trenger et team på 5-7 personer med ekspertise innenfor områder som salg og markedsføring, økonomi, logistikk, utvikling/IT, design, produkt og noen som jobber tett på kunder, markedet eller med CRM.

Fordel tydelige roller. Vi har nevnt beslutningstakeren. Dernest er det lurt med en fasilitator som har ansvar for å styre hele prosessen. Færre en fem betyr enda hardere jobbing – og kanskje dårligere idéer. Flere enn syv kan gjøre det utfordrende å rekke alt man skal.

«At vi får forankret ting er utrolig bra. Når man har med seg både saksbehandlere, utviklere, og folk fra analysemiljøet, skjønner man at det ikke bare er en vei til mål.»

– sprintdeltaker, offentlig etat

Forventninger og forberedelser

Det er lurt å forventningsstyre teamet i forkant slik at de vet hva de har foran seg. De trenger en felles forståelse av den overordnede utfordringen, og en introduksjon til hva som skal skje i sprinten.

Tenk at dere skal ha en realistisk øvelse med fullt fokus. Sørg for å preppe teamet i god tid før sprinten starter, så innsatsen svarer seg.

Noen har kanskje aldri deltatt i en sprint før, og folk har ofte ulike forventninger til hva som skal løses. Hvis problemet er uklart, kan det i planleggingsfasen lønne seg å kjøre en workshop et par uker i forkant på en halv til en dag for å ramme inn og tydeliggjøre problemet.

Den som må forberede seg aller best, er den som skal fasilitere sprinten. Kanskje det er deg?

Hvor kommer designsprint fra?

Metodikken har sitt opphav i Google med Jake Knapp i spissen. Knapp skrev også boka «Sprint» som kom ut i 2016, og beskriver en sprint over fem dager.

Prosessen har senere blitt optimalisert, og relansert som «The Design Sprint 2.0» (4-dagers sprint) og «The Design Sprint 3.0» (4-dagers sprint med 1 dags ws i forkant for å ramme inn problemet).

Lyst å ta en kaffeprat?

Om du bare er nysgjerrig eller har spørsmål rundt om dette kan passe for deg, ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.

Egde kan bidra med fasilitering og ressurser innenfor design, prototyping og brukertesting for å styrke laget ditt.

Og husk: En vellykket sprint vil sikre et godt langdistanseløp.

Liv Elin Høy, interaksjonsdesigner
liv.elin.hoy@egde.no

922 64 937