Skip to main content

En sammenhengende, sømløs helsetjeneste

Tenk om dine helsedata kunne følge deg sikkert, uansett hvor du befant deg i verden? Helsepersonell og pasienten selv vil spare tid, og Egdes nyutviklede plattform vil gi behandler bedre beslutningsgrunnlag for diagnostisering og oppfølging.  

I dag sendes store mengder personlige helsedata på en ustrukturert og gammeldags måte mellom ulike instanser. Det medfører en belastning på den som fører journalen, og stjeler tid fra pasientoppfølgingen. 

Føring av pasientjournaler er underlagt forskrifter og streng lovgivning, og hensynet til personvernet veier tungt.  

«Det går følgelig mye tid til administrasjon for å tilveiebringe relevante helsedata dersom en bruker eller pasient har oppsøkt en annen institusjon enn der journalen er ført» forklarer rådgiver og leder for digital helse i Egde Consulting, Ann-Elisabeth Ludvigsen. 

Samtidig har helsepersonell og terapeuter en dokumentasjonsplikt som skal sikre ivaretakelse av pasienten på best mulig måte. Jo bedre kvalitet denne informasjonen holder, desto større er muligheten for riktig behandling. 

Egde Health Gateway er bygget for å skape en så god flyt av helsedata som mulig på tvers av behandlingstjenestene. 

«Det handler kort fortalt om å dele data, fra én enhet til en annen, uavhengig av hvilket system løsningene kjøres på» forklarer Ludvigsen. 

Man slipper altså å utvikle og vedlikeholde mange ulike sine egne grensesnitt, dersom man kobler seg opp mot gatewayen. Hvert foretak kan med andre ord sluse sine ressurser inn mot brukerne, i stedet for å stå opptatt med tekniske og administrative utfordringer. 

«Egde tar seg av oversettelsen, kunden trenger bare å komme med stikkontakten, så vil ditt system snakke med et annet, uansett hvilket «morsmål» samarbeidsinstansen måtte kjøre sitt system på»

Egde tilbyr også rådgivning til sine kunder, slik at helsetjenestene oppfyller myndighetenes krav til datalagring, personvern og cyber-sikkerhet. 

 

Standardisering  

I 2015 pekte Helse- og omsorgsdepartementet på et standardiseringsrammeverk for velferdsteknologi. Rammeverket, kalt Continua, beskriver hvilke standarder som bør benyttes for å sikre at ulike løsninger snakker sammen og ivaretar test og sertifisering av disse.  

Siden da har det blitt satt nye krav til de som utvikler programvare til bruk innen e-helse. 

«Myndighetene arbeider fremdeles med å definere krav til test og sertifisering av løsninger som skal benyttes av helsetjenesten» forteller Ludvigsen.  

For noen løsninger er det tilstrekkelig med en selvdeklarering, men andre løsninger må gjennom en mer omfattende test og godkjenningsprosess av en uavhengig partner for å sikre at alle krav oppfylles. 

 

Les også:

ABEL TECHNOLOGIES – Vi ser en enorm gevinst allerede

 

Ludvigsen har mangeårig erfaring fra digitalisering i telekombransjen. Hun har deltatt som rådgiver i både nasjonal og internasjonal etableringen av standarder og testsentere. Hun er også medlem av Direktoratet for e-helses utvalg for internasjonale standarder. 

«Direktoratet for e-helse ble opprettet i 2016 for å styrke den nasjonale satsningen på digitalisering i helsetjenestene. Direktoratet jobber for å sikre økt kvalitet på tjenester, bedre samhandling mellom helseaktører og tilrettelegging for en mer aktiv pasientrolle» sier Ludvigsen. 

Når det først er kommet et rammeverk på plass for hvordan helsedata skal deles, er det i tillegg svært avgjørende at en slik deling oppfyller alle lovmessige krav, at de ulike aktørenes systemer overholder såkalt compliance. 

«Med compliance mener vi etterlevelse av kravene til samhandling og behandling av helsedata, om du vil» utdyper hun. – «All håndtering av helsedata må skje i overenstemmelse med lover og regler»

Flere av Egdes egne utviklere er sertifiserte eksperter innenfor standardisering og datadeling innen helsesektoren. 

IKT-systemene som har eksistert frem til i dag, støtter i for liten grad opp under pasientreisen. Helsedata bør kunne følge pasienten gjennom hele pasientgangen, fra utredning, via behandling og frem til en friskmelding eller et adekvat behandlingsregime. 

«Det var under arbeid med dette at idéen om Egde Health Gateway så dagens lys» sier Egde-rådgiveren. – «Vi så umiddelbart en overføringsverdi utover helsevesenets kontakt med hverandres enheter»

For hva om private aktører, som f.eks. utviklere av treningsapper eller registrering av annen relevant data, kunne bidra inn til et helhetsbilde for hver pasient? 

 

Internasjonal standard 

«Under arbeidet med standardisering og sertifisering kom vi over den nå internasjonalt utbredte standarden HL7 FHIR (Fast Healthcare Interoperability Resources)»

Det ble igangsatt et arbeid for å få FHIR-standarden inn under Continua-rammeverket.  

«Det handler kort fortalt om hvordan man skal definere en pasient og en behandler. Hvordan skal man formidle informasjon fra observasjon, konsultasjon, behandling eller prøvetaking?»

Hver bit av informasjon får sin egen «merkelapp», som følger med gjennom gatewayen og inn i et korresponderende system, der informasjonen gjenkjennes og blir plassert på riktig hylle. 

«Norge har verdens beste dokumentasjon rundt pasientens epikrise eller sykdomsforløp, og alle disse dataene er på vei inn eller eksisterer allerede i digitale registre. Den jobben begynte vi med for snart 40 år siden» forteller Ludvigsen. 

Gjennom utviklingen av standardene, vil dette grunnfjellet av data nå kunne være tilgjengelig for en lang rekke bruksområder, som f.eks. forskning.  

«Tenk deg at du blir syk i utlandet, og har behov for at behandler eller et sykehus vil ha nytte av å se samtlige data knyttet til deg for å gi deg optimal ivaretakelse. Skal man måtte vente på at legekontoret åpner?»

Hvilke data som skal være tilgjengelig og hvilke som blir overflødige fra en journal, utvikles det også egne algoritmer for. 

«Journalføring er svært subjektivt. Standardisering tar også høyde for dette, og overflødig informasjon vil dermed ikke belaste systemet»

 

Applikasjoner 

Deling av data og utviklingen av lovverket ligger på manges bord i dag. Det er inntatt i Regjeringens handlingsplan, på politisk agenda ute i partiene og en het potet i samfunnsdebatten om digitalisering. 

«Vi står overfor en nødvendig oppmykning av delvis rigide strukturer, som i dag hindrer oss i å dele data. Som bruker av tjenestene er du selvsagt eier av dine opplysninger, men hva om du kunne dele disse sikkert?» spør Ludvigsen. 

Informasjon fra sertifiserte treningsapper som fysioterapeuten ber deg om å bruke, data fra apotek-apper, treningsklokker – kanskje til og med ned til hvilke matvarer du handler, vil kunne være relevant informasjon for helsepersonell i fremtiden. 

«Det koker ned til tillit og vilje til deling. Da er sikkerhet og etterfølgelse av lovverket en helt avgjørende valør som må spille inn i utviklingen av det nye delingssamfunnet» tror Ludvigsen. 

Et nytt regime for deling data i vår nye digitaliseringshverdag vil kunne få anvendelse i alt fra et mer personalisert behandlingstilbud fra hjemmetjenesten til hvordan en lege et annet sted i verden vil kunne gi deg effektiv hjelp. 

«Vi er jo ikke redde for å dele data med Apple og Google, så hvorfor skulle vi nødvendigvis engste oss for å dele helsedata når det i tillegg gjøres sikkert og trygt?»

Ludvigsen tror det er eksemplets makt som vil frembringe en høyere aksept for slik deling i fremtiden. 

«I Sveits hadde de en ordning der pasienter med søvnapné fikk med seg utstyr hjem for å monitorere søvnmønsteret. Du fikk dekket de dersom du var villig til å dele dataene med helsetjenesten»

 

Brukerstyrt prøvetaking 

Det utvikles nå en app som kommer med et sett for blodprøvetaking. Man foretar selv et stikk i fingeren med et apparat – en minilab – som er koblet til applikasjonen. Blodprøven analyseres av apparatet, og prøvesvarene kan sendes direkte til relevant institusjon. 

«Vi ser for oss at man deretter kan få svarene via Helsenorge» sier Ludvigsen. – «Når alt foregår sikkert gjennom din digitale ID, vil også mulighetene for at data kommer på avveie være minimalisert»

Dette er i og for seg ikke en revolusjonerende nyhet. Vi har levd med coronatesting hjemme siden 2020. I både norsk og utenlandsk techmiljø utvikles det stadig nye metoder for å gjennomføre enkle registreringer av helsedata. 

«Vi i Egde ønsker å være med på denne utviklingen, og bygge opp under en trippel verdiskapning» sier Ludvigsen. 

For det første: En bedre helse, lengre liv og aktiv yrkesdeltakelse for innbyggere. Dernest; mer effektive helsetjenester med høyere kvalitet og til slutt øyner man muligheten for lønnsomme arbeidsplasser og en ny eksportnæring. 

«Norge er jo et svært lite marked. Men den kvaliteten vi ser på utviklingssiden nå vil kunne skaleres opp internasjonalt, og være konkurransedyktig» sier hun. 

Til slutt: Sensordata vil bli tillagt større og større vekt i årene som kommer.  

«I psykiatrien monitoreres f.eks. pasienter via sensorikk som kan oppdage forskjeller i hjerterytme og åndedrett. Denne teknologien er utviklet for å kunne forebygge selvskading»

Vil sensordata i fremtiden også brukes på lignende vis, koblet til trygghetsalarmer? Vil riktig instans få beskjed? Står det om liv, er det kanskje avgjørende at AMK får et oppkall via en gateway som ruter informasjonen sømløst inn, i stedet for at hjemmetjenesten får en alarm. Dersom noen først må kjøre til en adresse og konstatere et akutt behov, kan det være for sent. 

Hva fremtiden vil bringe av nye former for input av helsedata til et helhetsbilde, vet ingen. Det er likevel en ting som er helt sikkert, mener Ludvigsen.  

«Systemene vil snakke sammen og utveksle data i en langt større grad enn i dag, til samfunnets og brukernes beste. Derfor har vi utviklet Egde Health Gateway»