På 1800-tallet ble jernbaner bygget og utviklet ut fra lokale retningslinjer, noe som endte med forskjeller i sporvidder og størrelser på vogner mellom land og regioner. Det ble fort for dyrt og vanskelig å endre de regionale forskjellene. For å krysse grensen til en ny region må togsettene i noen tilfeller bytte aksler og boggier tilpasset den nye sporvidden, tilpasse strømforsyningen og togsettene må være smale og lave nok til å passere det besøkende landets tunneler og plattformer.
Tenk hvis Telecom selskapene ikke hadde jobbet sammen om standarder, og du måtte ha en ny telefon for hvert land du besøkte. Og om du skulle ringe til andre land måtte det settes opp av en sentralbordbetjent.
Nøkkelen til interoperabilitet (samhandlingsevne) er bruken av standarder. Standardene bestemmer grensesnittene mellom systemer. Når det kommer til helsedata betyr dette strukturen og formatet som data kan sendes fra ett system til et annet. Etter hvert blir standardene en del av kjernen til systemene og interoperabilitet blir lettere å oppnå og tilslutt forventet. I praksis har mange systemer proprietære datastrukturer internt og tilgjengeliggjør åpne grensesnitt som andre systemer kan bruke til å utveksle data. Dette betyr ofte at vi må lage et system som kan samhandle med hvert system på hver sin måte i stedet for at mange systemer bruker ett felles språk og datastrukturer. Systemene må enten oversette hverandres datastrukturer eller kommunisere via en HUB som kan oversette mellom systemene.
Å definere, ta i bruk og bruke standard grensesnitt er en lang og ofte vanskelig prosess. Det krever tid, modenhet, engasjement og tilpasning før en standard vinner over konkurrerende alternativer. I det komplekse området helsedata har HL7® Fast Health Interoperability Resources, eller FHIR® (uttales som det engelske ‘fire’), de siste 10 årene blitt den viktigste standarden for utveksling og lagring av helsedata. Men det er selvfølgelig ikke så enkelt.
FHIR er utviklet på basis av tidligere standarder som ble for innviklede til å fungere i praksis. FHIR har helt fra starten av hatt sterkt fokus på implementasjon og interoperabilitet. For å få til dette har et 80/20 prinsipp blitt brukt for å oppnå en relativ enkelhet med en fleksibilitet: en tommelfingerregel er at “et element blir kun en del av FHIR spesifikasjon dersom det brukes i minst 80% av systemer globalt. “
For å dekke de mange lokale og spesielle behovene som finnes (de resterende 20%), inkluderer FHIR mekanismer for å utvide og begrense datastrukturene med utvidelser og profiler. FHIR er faktisk et standard-rammeverk mer enn en standard slik vi tenker på en standard.
Mot slutten av 2018 kom HL7 FHIR i Release 4, som var den første versjonen med normativt innhold (FHIR sine regler prøver å håndheve fremover kompatibilitet for normativt innhold).
Egde har bidratt i standardiseringsarbeidet nasjonalt og internasjonalt innen helse i mange år og deltatt på den Europeiske FHIR DevDays konferansen siden 2018. Den siste konferansen i november var en virtuell konferanse spekket med masse informasjon. Den ble fulgt av 587 deltakere fra 43 forskjellige land. De tre siste årene har store aktører utviklet FHIR grensesnitt og servere. Microsoft, IBM, Google og Amazon har entret banen sammen med de etablerte aktørene som var først ute; Firely og Smile CDR (utviklerne av HAPI FHIR).
Det er mange grunner til å ta i bruk FHIR
For selskaper og oppstartsbedrifter som utvikler systemer er det vanskelig å vite når det er trygt/lønnsomt å hoppe ut i det å følge en ny standard. Vi tror at FHIR er grunnmuren for standardisering og en katalysator for datadeling i helsebransjen.
Flere nasjonale helsemyndigheter har ledet an med strategier for adopsjon av FHIR, ikke minst Direktoratet for e-helse i Norge. Disse initiativene inkluderer nasjonalt profileringsarbeid for å definere profiler som standardiserer bruken av FHIR til identifisering av personer, pasienter og helsepersonell samt medisiner og resepter.
https://ehelse.no/standarder/ikke-standarder/anbefaling-om-bruk-av-hl7-fhir-for-datadeling
HL7 FHIR har mange fordeler for gründere innen helse og velferd.
Etablerte leverandører har en større utfordring, dratt mellom utfordringer med å utvikle nye tjenester på etablerte systemer og det å åpne opp for integrasjon og datadeling. Fremtiden er utvilsomt både åpen og sikker, og leverandører blir nødt til å bevege seg i retningen mot en distribuert arkitektur.
Vi ser frem til en tid der det å flytte på helse data er like lett som å hoppe på et tog (etter Corona) eller sende en SMS. I mellomtiden vil vi i Egde bidra til å bygge nye systemer med FHIR og lage knutepunkter frem til de blir overflødige.
Vi ønsker deg med på standardiseringsreisen, ikke bli stående igjen på perrongen når toget går.
Andy Harrison,
Adviser/Rådgiver, e-health, Egde