En fremtid utenfor kontoret

Koronapandemien har ført til historiens største hjemmekontor-eksperiment. Over hele kloden er kontorlokaler stengt på grunn av smittefare og millioner sitter hjemme og jobber. Forskning har vist at gode og fleksible hjemmekontorløsninger ofte øker produktiviteten til ansatte. Men det vi opplever nå er spontane tvangstiltak kombinert med usikkerhet og frykt. Kan det komme noe godt ut av det? Vil det kunne endre tankesettet vårt og sette fart på en utvikling som allerede er i gang?

Digitaliseringen har sprengt grensene for hvor, når og hvordan folk jobber. Nye arbeidsformer, økt fleksibilitet og anvendelse av ny teknologi har vært på agendaen for mange virksomheter i god tid før koronakrisen. Samarbeid på tvers av fagområder og mellom store og små bedrifter tvinger seg også frem når kreativitet og innovasjon er blitt kritiske faktorer i de fleste bransjer. Det handler både om mellommenneskelige relasjoner og samspillet med ny teknologi.

Doktorgradsprosjekt

I Egde er vi veldig opptatt av denne utviklingen. Vårt formål som selskap er å «forene mennesker og teknologi for å skape varige verdier for virksomheter og samfunn». Vi ønsker å jobbe på en framtidsrettet måte og vil at rådene vi gir våre kunder er bygd på solid kunnskap og innsikt. Derfor har vi satt i gang et større forskningsprosjekt hvor Øystein Tønnessen tar doktorgrad som ansatt i Egde. Det såkalte næring-ph.d.-prosjektet strekker seg over fire år og er et samarbeid mellom Egde, UiA, Norges forskningsråd og Sørlandets kompetansefond.

Prosjektet handler om hvordan eksterne miljøer kan være kilde til kreativitet og innovasjon for bedrifter. Forskningen fokuserer spesielt på bruk av fleksible kontorfellesskap hvor samhandling og kunnskapsdeling foregår på tvers av bransjer og fagområder. Hva kan for eksempel resultatet bli hvis en ansatt i en stor bedrift blir «rykket ut» av kontoret sitt og plassert i et gründermiljø?

Konteksten for forskningsprosjektet er coworking spaces. Dette er kontorfellesskap primært for gründere og freelancere hvor delingskulturen står sterkt. Coworking oppstod i 2005 i San Fransisco og har hatt en formidabel vekst. Det fins nå over 22 400 coworking spaces rundt om i hele verden. På Sørlandet har vi f eks CoWorx i Kristiansand og i Mandal.

De siste årene har også etablerte bedrifter fattet interesse for disse kreative og bransjeoverskridende miljøene. Flere og flere store selskaper har innført «corporate coworking», det vil si ansatte som har coworking spaces som sin fysiske arbeidsplass i stedet for selskapets egne kontorer. Trenden har vært tydeligst i storbyer som New York og London, men sprer seg raskt. Av de 2,2 millioner «coworkerne» på verdensbasis er nå hele 36% ansatt i en stor eller mellomstor bedrift. Noe av det som trekker er kort oppsigelsestid, lavere kostnader, økt fleksibilitet og tilgang på talenter. Men foreløpig fins det svært lite kunnskap om hvordan corporate coworking egentlig fungerer og hva effektene er. Skapes det flere og bedre ideer? Hva med interaksjon, tillit og deling når de etablerte inntar gründernes «hjemmebane»? Hvordan foregår innovasjonsprosessene i slike miljøer og i relasjon med bedrifter på utsiden?

En ny virkelighet

Steve Jobs hadde en urokkelig tro på det kreative potensialet i møtet mellom mennesker: “Creativity comes from spontaneous meetings, from random discussions. You run into someone, you ask what they’re doing, you say WOW, and soon you’re cooking up all sorts of ideas.”Kreativitet handler ikke bare om ideer, men også om evnen til å navigere i utrygt farvann, løse problemer og tilpasse seg en ny virkelighet. Hvis alternative arbeidsformer som corporate coworking viser seg å ha positiv innvirkning på kreativitet, innovasjon og vekst, bør det være verd å vurdere for mange.

Vi kommer alle – enkeltpersoner, virksomheter og samfunn – til å høste erfaringer fra våre påtvungne hjemmekontorer i den krevende tiden vi er inne i. Dette vil uten tvil påvirke oss og hvordan vi kommer til å jobbe i fremtiden. La oss håpe at deling og samarbeid på tvers av grenser er verdier vi tar med oss når vi møtes face-to-face igjen.